Familietur til Tenerife med masse sykling!

Treningshøsten skal være litt avslappende, og i fjor ble det kun snekring av tilbygg og absolutt ingen trening. Kontrasten til årets treningshøst er stor. Jeg har holdt det gående ute i både september og hittil i oktober, og det hele toppet seg nå i høstferien med 7 dagers leie av sykkel på familietur til Tenerife – på ingen måte avslappende.

Startet første dag med en tur til Teide. Ca. 5 mil, som jo i og for seg er veldig overkommelig, men med stigning på mellom 7 og 12 % hele veien, blir det litt vondere. Brukte 3 timer og 23 minutter opp til Gondolen ved platået til Teide, og da med utgangspunkt i havnivået ved Park Santiago III, i Las Amerikas. Totalt 2.550 høydemeter! Ferden gikk gjennom Arona og Vilaflore. Snittfarten ble 14,8 km/t og snittpuls 163, og beina føltes ganske tunge da det kun var stigning i ca 3 timer, for deretter å gå noe nedover, flate ut litt, og deretter oppover igjen. Bra kvalitet på veiene, og selv om starten er godt trafikkert, roer det seg godt oppover i fjellene. Bilistene er også svært hensynsfulle, og gir et pent signal om at de kommer forbi, for så å legge seg godt ut i rolig fart. Noe helt annet ett horn-trykkende, fingervisende norske hissigpropper. Hadde kun én forbikjørende buss på albuen, og da valgte jeg grøfta fremfor bussen, men det var i en krapp sving hvor det plutselig dukket opp buss nr. 2 i front.

 

Etter en rolig trilletur neste morgen lenge før solen sto opp, var det på’n igjen med klatring på dag nr. 3. Denne gangen ca. halve distansen opp til Teide – frem til siste tettsted Vilaflore – i noe høyere tempo. Rolig trilletur dagen etter, og ny tur til Teide dag nr. 5. Etter å ha veid første sykkel – en Ridley – til skremmende 9,5 kg, fikk jeg byttet til en Focus. Vekten stoppet på 8,2 kg her også, så absolutt ingen lettvekter. Men med lang lavere snittpuls – 149, og snittfart på 15,1 km/t tok jeg nå turen på 3 timer og 18 minutter – 1 time kjappere enn «På hjul»-gutta som er min eneste referanse unntatt Strava-listen.(Og tror ikke de syklet helt opp den siste kneiken)  Men absolutt utslitt i beina nå også, og jeg måtte jobbe hardt med motivasjonen til å presse seg opp til toppen for andre gang. Det hadde aldri gått uten Strava’n som presset på J. Nedkjøringen var også tøffe for en fartspyse som meg. Serpentiner i lange baner, og såpass bratte kneiker hele veien at bremsene måtte ligge godt på hele veien for min del.

 

Etter alle stigningene var det greit at ferien ellers besto av god mat, basseng og strandliv….