søndag 6. september 2015

Sommer på hytta...

På sommeren er det ingen steder som er bedre enn hytta, og selv om sommerværet ikke har vist seg fra sin beste side, har vi hatt det helt supert!


Tør jeg å følge etter storebror tro?

Sykkelen har fått være med på sommerferie i år også, og det ble flere turer inn til fastlandet på morgenkvisten. Med tanke på krampene på Grenserittet, burde det nok vært enda flere turer men...
Hovedmålet var å forbedre tiden fra siste fullførte ritt (2013), og det klarte jeg med 4 minutter, og kom inn på 3:08. Drømmen er jo å komme seg under 3 timer en gang, så kanskje neste år. Formmessig burde jeg ikke være så langt unna nå, men litt feighet i nedoverbakkene, litt lang avstand når en bør følge hjulet foran for å spare krefter, og litt dårlig motivasjon når smertene kommer, gjør at marginene er på feil side. I år var det sterke kramper etter 1:40 som ødela, og gjorde at jeg deretter kun måtte kontrollere disse resten av turen mot Halden.


Jeg var en ivrig wind-surfer i ungdommen, men de siste 15 årene har det vært veldig lite aktivitet. Utstyret har blitt utdatert og delvis ukomplett, og jeg har liksom ikke helt fått rotet meg til å handle nytt. I år ble det en brå vending da kona på kvelden ved feriestart kom hjem med nytt surfeutstyr. Hun hadde vært i Oslo, og med tanke på at jeg blir 40 år i november, mente hun dette måtte være den perfekte gaven - på forhånd. Og det var det. Helt perfekt ! Det er ingen ting som kan sammenlignes med følelsen når brettet går i plan, og man skyter fart kun ved vindkraft. Det er deg og naturen. Litt skrekkblandet fryd når kulingen uler, og det går litt for fort, men for et KIKK! Så takk for en vindfull sommer....




lørdag 5. september 2015

JOTUNHEIMEN


Vi prøver å finne på noe hyggelig den helgen hvor skolen slutter for sommeren, og barna på 6 og 10 år fikk 2 alternativer: Legoland eller fjelltur. Valget kom enstemmig og umiddelbart; fjelltur. Tror det var informasjonen om at onkel, tante og de to hundene skulle være med :-)
Informasjonen om at det ble mange timers gang med sekk, var heller ikke noe problem for dem.
Det ble en veldig hyggelig tur!








Svoger er proff-fotograf, så egentlig burde jeg bare la kamera ligge i sekken.


Til tider bratt - og her var det for bratt :-)
 Er det ingen mobildekning her i Jotunheimen?
 Noen var mer sultne enn andre på vei hjem, og her ved stopp i Fagernes.


Nice - igjen!

Vi prøver å få til minst en "kjærste"-tur i året med barna godt plassert hos besteforeldre. I år gikk turen nok en gang til Nice, og vi fikk også med oss et hyggelig vennepar. Ingen store utflukter og severdigheter som måtte nås, bare kos og hygge...





 Vi har flere ganger bodd på Beau Rivage. Et hyggelig hotell med super beliggenhet og fornuftig pris. Det ligger rett ved gamlebyen, og tvers over veien for stranden. De har et eget privat område på stranden, så her blir det solstoler og servering til en god bok. Vi pleier aldri å bestille frokost med på hotellet, og finner heller noen hyggelig spisesteder i nærheten.


I det flotte været og med mange sykklister over alt, fikk man jo litt abstinenser. Jeg prøvde meg litt med joggeskoene, men hadde ingen ambisjoner om å henge med supermosjonister som trener til triathlon-konkurranser utover sommeren...




Det ble tid for en drink eller to også, men gikk nok mer i en kald øl...

 Det er en hyggelig havn i Nice, og en kafé til syklister har de også fått til. Her kan man trille inn med sykkelen, og fylle på med næring og overskudd...

Morgentur til klippene for et bad er utrolig friskt, og en nydelig start på dagen.




 Er det denne lille, koselige båten som har fått fiske tro?


Ikke noe problem å få i seg nok mat under en tur til Nice...





PARTY!


I dag er det lørdag 5. september, og jeg ser det ikke er oppdatert her siden 1. mai. På tide å laste ned noen nye bilder, og å skrive noe mer eller mindre fornuftig da kanskje.
Som tidligere nevnt prøver vi å holde 2 skikkelige fester i året - når jeg har bursdag i november, og kona i mai. Det blir ikke alltid like god tid til venner i hverdagen, og flere bor langt unna, så det å samles i hvert fall et par ganger i året, er det mange som setter stor pris på. 16. mai i år tror jeg vi passerte 50 stk med grei margin, og som alltid var det veldig hyggelig og helt problemfritt.

Mange tar seg en dukkert utover kvelden, og med 37 grader i vannnet, kan man holde ut en stund også...



Familiefest må det også være når det er bursdag...


Vi er veldig fornøyde med de nye utemøblene fra IKEA. Rimelige, holdbare (forhåpentligvis) og stilrene...



fredag 1. mai 2015

Slow living



Nok en hektisk uke er over, og en langhelg med litt mindre oppgaver i dagboken står for tur. Det skal riktignok løpes SA-løp for kone og barn, jeg skal sykle Høiøsrittet sannsynligvis, og litt jobbing er også uunngåelig. En tidlig morgen på loftstuen med soloppgang, en kaffekopp og fuglekvitter gjør imidlertid godt for stive skuldre og stresset hode, og tema i en nylest artikkel om "Slow living" burde nok hatt høyre fokus også her i huset. Det handler om å roe seg litt ned, stoppe opp, nyte de små øyeblikkene, og generelt tenke igjennom hva som betyr noe her i livet.

Generelt mener jeg vel at vi er relativt flinke til å koble av litt en gang i blant, og faktisk er flinke til å sette pris på de små tingene. Selvfølgelig ikke nok, da jobb og tøff kalender preger hverdagen for både voksne og barn. Men for min egen del, er jeg stort sett alltid relativt tilfreds og fornøyd - og det i de fleste situasjoner og omgivelser.  Men samtidig er jeg ikke veldig flink til å slappe av, eller å være "uvirksom". Jeg vil alltid føle at jeg må utrette noe eller skape noe. Men jeg kan slappe av underveis.

Trening blir slik sett også en form av avslapning - da mest for hodet, og ikke kroppen :-). Begynte å skrive litt om treningsfilisofi en våkenatt på Tenerife, men rakk aldri å legge det ut, så her:

Treningsfilosofi:
Hvorfor bruker jeg tid på trening, og hva ønsker jeg med det, er spørsmål som kan være greit å stille seg i og med at det går med noen timer i uken til dette formålet.
For meg er trening en måte og koble av på, fristille hodet for tankekverning og å få fokuset bort fra hva en ellers måtte holde på med. Med andre ord en måte å slappe av på. Da mentalt, men langt fra fysisk; i og med at jeg primært trener hardt når jeg først trener, om det er kondisjon eller styrke.

Om det er en måte og slappe av på, så kan man jo kanskje like greit ta det rolig?
Der kommer et annet element inn i bildet, nemlig helseeffekt; både psykisk og fysisk, og motivasjon til å fortsette å trene, og det tilstrekkelig. Så det er greit å merke at treningen gir resultater. Samtidig har jeg ikke alt for mye tid tilgjengelig om balansen mellom trening, jobb, familie og andre aktiviteter skal være i riktig.
Derfor blir det stort sett mye intervall-trening for å styrke hjertet, og da primært med bruk av sykkel; eller med spinning på vinteren - og nå også romaskin. Om jeg sykler alene, blir det ofte en runde på litt over én time (eller på spinningsykkel), og da med høy intensitet i 4-6 minutter og påfølgende hvile, litt avhengig av hva terrenget tillater. Korte, intensive langdrag på 20-25 minutter, er også et alternativ, eller fartslek med 20-30 sekunder spurt, og kort hvile mellom spurtene. I periodene med høy intensitet er pulsen på 85-90 % av maksimal puls (195), litt avhengig av lengden. Det meste av forskning viser hvilken god effekt dette har på økning av hjertets evne til å pumpe mer blod rundt i kroppen på færre slag, og slik sett da både formbedring for å holde treningsmotivasjonen oppe, men ikke minst det viktigste; helsegevinsten. Det vises at korte, intensive treninger gir veldig god effekt, samtidig som tidsbruken er veldig lav. ”LESS IS MORE”. Skal jeg bruke mer tid på kondisjonstrening, og da primært sykling, vil det bli roligere for å ikke ødelegge effekten. Noen veldig lange turer blir det kun om en skal slenge seg med noen andre som planlegger en langtur, og gjør det som en sosial greie. Selv mener jeg effekten ikke kan forsvare tidsbruken om ikke det sosiale elementet legges inn, og for mange er det nok heller ødeleggende, da intensiteten stort sett blir alt for høy i forhold til tidligere treningsmengde. Mange supermosjonister trener for mye på høy intensitet, ved at det ofte kan blir både 5 og 6 harde økter i uken. Tror det maks bør være 2 harde intervaller, kanskje 3, og en litt lengre med terskeldrag. Kan også være smart og periodisere litt, dvs 2-3 harde uker, med en påfølgende rolig. Men selv gidder jeg ikke være helt opphengt i hva som er riktig eller ikke til enhver tid, men skal jo også ha det litt moro med det hele.

Når det gjelder styrketrening, tenker jeg mye likt. Nå er ikke målet å bli ”større”, men heller opprettholde en relativt slank figur som er velfungerende og sterk. Har økter på 30-45 minutter, med litt oppvarming og uttøying, og tar ulike øvelser med 5-8 rep. Flere (8-12) gir noe mer muskelvolum, og tar du enda flere (15-25), blir musklene mer utholdende. Så en veksling mellom 5-6 rep, og en gang i blant kanskje 20-25, er vanlig for meg. I 2015, når styrketreningen har blitt tatt opp igjen, tar jeg øktene stort sett før jobb – fra 0545 til 0630. Da har jeg også 30 minutter  tilgjengelig til en rolig, god frokost før jeg vekker resten av familien.

Mat, det er neste punkt på listen. Når man trener mye, er det viktigste faktisk mat og hvile. Trening er en prosess hvor man bryter ned kroppen og musklene, og effekten kommer først etterpå; gjenoppbygging. Da må kroppen ha byggesteiner, og da med en riktig blanding av proteiner, karbohydrater og fett. Jeg vil vite hva jeg spiser, og ønsker så ren, ekte mat som mulig. Til frokost blir det mye havregryn/4-korn med nøtter, cottage cheese, bær og syrnet melk, mens lunsj av praktiske hensyn på jobb ofte er grovt brød med henholdsvis makrell i tomat og egg. Middag har ofte en base av mye grønnsaker og fullkornspasta, og mest mulig fisk, kylling eller rent kjøtt. Drikke er selvfølgelig mest mulig vann – gjerne med en sitronskive i. Men når hele familien skal være enig om noe felles, må man også tenke praktisk, og noen ganger tidseffektivt, og det blir for slitsomt å være helt konsekvent supersunn hele tiden. Men det er lov og prøve, og for energinivået, treningseffekt og velværet, merker jeg absolutt fordelene ved et sunt kosthold. Salt, sukker og hvitt mel forsøker jeg å styre unna i mest mulig grad. Jeg er relativt heldig ved at mat og smak ikke er veldig viktig for meg. Tragisk tenker mange nytelsesorienterte her, og der kan jeg til en viss grad være enige. Litt kjedelig i matveien kanskje, men har ikke problemer med å nyte en kald øl eller is med masse vaniljesaus på en gang i blant heller. Hvile og restitusjon er som sagt også superviktig for at treningen skal gi resultater. Her er det mange supermosjonister som synder. De skal bare ta enda en ekstra økt, og gjerne litt lengre enn sist, for å virkelig sette inn støtet. Resultatet blir ofte det motsatte av hva man ønsker; kroppen brytes ned istedenfor å bygges opp. Og i tillegg skal de bli lettere, så matinntaket kuttes. 
I tillegg bruker man opp tid man kunne utnyttet til noe helt annet.


Nok søvn er også viktig, men her kan jeg dessverre ikke tilføre noe, da jeg selv sover alt for lite. Våkner mye tidlig – veldig tidlig – men føler samtidig at jeg er utvilt, og det går aldri utover hverdagsaktiviteter eller jobb, da energinivået nesten alltid er stabilt høyt. Men treningseffekten hadde nok kanskje hatt godt av litt mer søvn. Så nå – etter å ha sittet oppe en god time fra kl. 0300 på ferie på Tenerife, og føler seg utvilt etter en sykkeltur på alt for mange timer og 2700 høydemeter tur-retur Las Americas (Parq Santiago) og Teide, er det kanskje greit å prøve en time til på puta. Denne turen var for øvrig alt annet enn ”Less is More”, men en morsom og opplevelsesrik tur i fantastisk natur uansett.