Birkebeinerrittet - med sine 17.000 påmeldte - er noe jeg hadde bestemt meg for å holde litt avstand til; ikke minst på grunn av logistikk og garantert dårlig og kaldt vær. Heller ikke i år klarte noen av treningskompisene å overtale meg til å sitte klar de 30 sekundene det går an å få billett, og de fikk høre om hvor desperate supermosjonister de selv var.
Men hovmod sto for fall når jeg ramlet over et brukt eksemplar av drømmesykkelen her forrige uke: Hard Rocx Psycho Volante. Endelig en lett, og helt vanvittig kul og nøytral 29" i hus. Med vekt på under 8 kilo, høyprofil karbonfelger med pariserdekk, stiv gaffel, SRAM's XX girsystem og Formula R1 bremser. Som bygd for høy fart i Birken. Og da det var ledige billetter i bruktmarkedet, ledig plass på hytte og i bil, åpent hull i kalenderen, nydelig vær på Yr sin langtidsvarsel og en kone som oppfordret til at jeg tok turen over fjellet, var det mye som talte for en tur.
Fredag begynte selvfølgelig likevel regnet, og da vi kjørte fra hytta kl. 0530 lørdag morgen, regnet det fortsatt. Og det ble vått helt fra Rena til Lillehammer.
Da jeg kom hjem igjen for sykkelvask, så jeg jo fort grunnen; kjedet hadde ligget på utsiden av trinsen bak. Hvordan klarte jeg å ikke se det? Mangelen på tunge gir, mye stopp og noe gange gjorde imidlertid at kroppen alltid var lett og fin, ingen tegn til kramper og andre "vondt'er", så i og med at tiden likevel kun ble under 15 min lengre enn håpet, og at merket ikke glapp, får en være greit fornøyd med innsatsen likevel. En bra opplevelse tross alt, og om været en gang kan garanteres tørt og varmt, kommer jeg kanskje tilbake..
